Pussige spørsmål

Barn stiller mange rare og pussige spørsmål. Det er noe alle vet. For eksempel kan det undre seg over at familiens hund, som elsker å sitte med hodet ut av vinduet på biltur, hater det når barnet etterpå vil blåse den i ansiktet. Eller om Fantomet fremdeles er «Ånden som går» dersom han skulle være så uheldig å brekke bena. Hva skal man svare – som lærer eller forelder? Er det overhodet noe poeng i å forsøke å respondere på slike ytringer?

Et enkelt og likefrem svar på slike spørsmål finnes ikke. Det synes opplagt. De er kanskje heller ikke ment som «spørsmål» i vanlig forstand. Kanskje er spørsmålene mer å forstå som spontane språklige uttrykk for barnets undrende fascinasjon over en tankeoppdagelse det nettopp har gjort; det kan være en oppdagelse av ords flertydighet eller av logiske implikasjoner som synes å bryte med erfaringen av virkeligheten. Barnet fascineres av et slikt brudd – og undres kanskje over om det er logikken eller virkeligheten som trenger å justeres...

Hvorfor nå ikke snu dette litt på hodet: hvorfor kan ikke de voksne for en gangs skyld være dem som stusser over forholdet mellom tanke og virkelighet – og som får barna til å stusse sammen med seg! På denne siden har vi derfor laget en vri med «pussige spørsmål» for voksne. Det pussige spørsmålet etterfølges her av noen «svar» som kan diskuteres sammen med barna. Undersøk disse svarene, finn ut hvilke premisser de hviler på og hvordan de eventuelt kan begrunnes. Foreslå gjerne andre svar som dere selv synes er bedre. Men begrunn da også hvorfor de er bedre.

(En stor takk til vår gode venn Jan Helgesen som er den som har funnet på – eller skal vi si «oppdaget» – disse pussige spørsmålene og som har latt oss få lov til å bruke dem på denne siden. Tusen takk, Jan!)

Hvis en gås ser på en skummel film, får den da menneskehud...?

• Ja. Mennesker får jo gåsehud når de ser på skumle filmer så hvorfor skulle ikke gjess få menneskehud?
• Nei, den får selvfølgelig gåsehud den også. Alle levende vesener får gåsehud når de blir redde.
• Nei, det er bare mennesker som kan ha gåsehud og menneskehud på en gang.
• Nei, den får menneskehud hvis den ser på en koselig film. Gåsehud har den jo fra før – det er derfor det kalles gåsehud.

Har de kaffepauser på te-fabrikker...?

• Nei, såklart ikke, det ville være like dumt som å ha Pepsi-pause på Cola-fabrikken eller fiske-pause på slakteriet.
• Selvfølgelig har de det. Det er jo ikke alle som liker te selv om de jobber på te-fabrikk. Akkurat som ikke alle som jobber på Cola-fabrikken liker Cola eller alle som jobber på slakteriet liker kjøtt.
• Ja, på tefabrikker går det nok mest i kaffe, for alle er så lei te.
• Nei, kaffe er strengt forbudt på te-fabrikkene, akkurat som det er forbudt å røyke på sykehusene.

Hvilken farve har kaffebønner før de blir malt...?

• Umulig å si. Etter at de er malt er de jo brune, men vi vet aldri hvordan de så ut før malingen tok til for vi kjøper alltid ferdigmalt kaffe.
• De er grønne. Akkurat som teblader er grønne før de havner i teposene. Forskjellen er at man ikke trenger å male tebladene, de blir brune av seg selv når de kommer i teposen.
• De har selvfølgelig samme farve før som etter malingen: brun. Ellers ville man jo ikke kjent igjen kaffen.
• Korn er gult/gyllent før det blir malt, men blir hvitt etterat det har blitt malt til mel. Dvs. malingen har gjort kornet lysere. Derfor må kaffebønnene ha vært sorte før de ble malt: for når de males, blir også de lysere.

Hvorfor har aldri dyrebeskyttelsen gjort noe for leirduene...?

• Fordi leirduene ikke er noe levende. Og det som ikke er levende trenger ikke noen spesiell beskyttelse.
• Fordi leirduer er laget av mennesker. Og menneskene trenger ikke å passe på det som det har laget selv.
• Fordi leirduene ikke har evne til å føle smerte.
• Fordi dyrebeskytterne synes det er bedre å skyte på leirduer enn på ordentlige duer.
• Fordi leirduer ikke kan spises av noen andre dyr.

Kan man lage skjorter av pølsevev...?

• Ja, men da må det være veldig tynne pølser eller så blir skjortene kjempestore!
• Ja, men pølsene må kjevles ut først for de er ikke like tykke overalt. Og så må de henge skikkelig sammen.
• Ja, men ikke ordentlige skjorter, bare sånne skjorter som man tenker seg.
• Ja, for når en forteller noe pølsevev, er det som om han tar på seg en skjorte og så spør han: «Var ikke den skjorten fin?»
• Nei, for pølsevev er ikke ordentlig vevstoff.

Kan man lage teite esker av dumpapp...?

• Ja, det er det samme som at et Lego-hus blir rødt om alle Lego-klossene er røde.
• Nei, for selv om pappen er dum, betyr det ikke nødvendigvis at esken også blir dum. En melodi kan være fin selv om en av tonene er stygge.
• Teit spørsmål. Dompap er en fugl og man kan ikke lage noe av fugler. Dessuten kan ikke papp være dum. Derfor kan ikke pappesker være teite heller.

Hvis man vet alt om neser, er man da nesevis...?

• Nei, da er man nese-kyndig eller nese-ekspert. Man kan ikke være vis om noe.
• Nei, enten er man vis eller så er man ikke vis. Å påstå noe annet, ville være nesevist.
• Ja, absolutt! Jeg liker ikke at noen vet noe om nesen min.
• Nei, for nesen trenger ikke å være vis selv om man vet alt om neser.

Kan et menneskes omgang med mygg kalles for stikkontakt...?

• Nei, mennesker «omgås» ikke med mygg. Menneskene prøver å unngå myggen.
• Nei, en stikkontakt er en død ting, mens menneske og mygg er levende vesener.
• Ja, men bare dersom myggen stikker.
• Ja, men bare dersom det er myggen som stikker.
• Nei, for stikkontakt er noe som gir oss strøm. Men det er ikke strøm hverken i mennesker eller mygg.

Hvilken farve får en kameleon som ser seg selv i speilet...?

(kameleon = øgle som forandrer farve etter omgivelsene)

• Den forstår speilbildet som den selv og ikke som omgivelse, derfor er det heller ingen grunn for den til å skifte farve.
• Den forstår speilbildet som den selv og prøver å bli mest mulig lik seg selv – hvis den er grønn fra før, forsøker den å bli enda grønnere.
• Den tolker speilbildet som omgivelse og prøver å bli mest mulig lik «omgivelsene».
• Den forstår at speilbildet er av den selv og at speilbildet er en del av dens omgivelser. Altså forsøker den både å bli lik seg selv og omgivelsene. Følgen blir at den blir såpass mye grønnere (hvis det er grønn den er i utgangspunktet) at den faktisk skifter farve.

Kan katolikker gå i protest-tog uten å bli protestanter...?

• Nei, alle som går i protest-tog er selvfølgelig protestanter.
• Ja, det er klart, for protestanter som går i katolikk-tog blir jo ikke dermed katolikker.
• Ja, selv om de skulle gå i protest-tog mot katolisismen, kan de ikke uten videre oppfattes som protestanter.
• Ja, protestantisme har ingenting med protest eller protest-tog å gjøre.

Siden opprettet: 29.09.06. Sist endret: 09.10.06 12:14.