Seneca

[De følgende oppgavene er å betrakte som en fortsettelse av de oppgaver som står oppført under Seneca i boken vår, Filosofi i skolen, del II. De her anførte temaer og oppgaver knytter seg til den samme teksten og vil følgelig ikke nødvendigvis være de mest sentrale.

Fra skriftet Om slaver, ep. XLVII, Skrifter i utvalg v. Jørgen Fr. Ording, Oslo 1982, s. 163:

Den som skal kjøpe en hest og ikke undersøker dyret selv, men går etter et flott hestedekken og seletøy, han er en tosk. Han som vurderer et menneskes evner etter klesdrakten eller etter sosial stilling – vi kan jo si at den er en slags drakt han bærer – ja, han er den aller største tosken.

«Han er en slave.» Men kanskje er han en fri mann i sin tanke. «Han er en slave.» Er dét kanskje noe som kan brukes mot ham? Vis meg noen som ikke er dét. Én er slave av lyster og begjær, en annen er pengenes trell, streberen domineres av sin ærgjerrighet og frykten er alles herre. Jeg kunne vise deg en forhenværende konsul som oppvarter en rik gammel kjerring, en millionær som gjør seg til slave av kammerpiken, unge menn av de beste familier som helt servilt dyrker scenens berømtheter. Å bli slave av egen fri vilje er det forakteligste av alt. Derfor er det ikke noen grunn for deg til å la deg skremme av disse snobbene fra å opptre vennlig mot dine slaver i stedet for snørrhovent. La dem heller respektere deg enn frykte deg.

Filosofiske skråblikk

Evner

  1. Kan både mennesker, dyr og planter være i besittelse av evner? Hvis ja, hvilke evner kan det være tale om? Er det noen evner som alle har felles? Er det noen evner bare mennesker har, bare dyr, bare planter?
  2. Kan ikke-levende ting ha evner? Hva med vannet i sjøen: har dét noen evner? En neve jord? Et fjell? Hva med menneskeskapte ting som en bro eller et kjøleskap?
  3. Er evner noe som utvikler seg over tid eller er de permanente og uforanderlige, f.eks. «tenkeevne», «sugeevne», «bæreevne»?
  4. Vi ser at et menneske er stygt kledd og slutter derfra til at: «det mennesket eier ikke evne til å kle seg». Hvilke premisser forutsetter vi:
  5. P1: vi er istand til å bedømme hvorvidt klesdrakten er pen eller ikke
    P2: en stygg klesdrakt er et resultat av manglende evne til å kle seg
    P3: det finnes ingen andre grunner til at denne personen kler seg stygt enn at hun mangler evne til å kle seg (vakkert)
  6. Er slutningen vår gyldig? (Kommentar)
  7. Hvordan kan man oppdage et menneskes evner, ved å:
    • se et bilde av det
    • lese om det
    • lese noe det har skrevet
    • høre det snakke
    • snakke med andre om det
    • samtale med det
    • leve sammen med det
    • undervise det
    • bli undervist av det
  8. Hvilken av disse måtene er mest/minst egnet til å lære et annet menneske å kjenne? Er det andre måter som er mer egnet enn disse?

Vesentlig og uvesentlig

  1. Hva er vesentlig og hva er uvesentlig ved et menneske, dets:
    • selvtillit
    • moraloppfatninger
    • politiske meninger
    • seksuelle legning
    • fysiske styrke
    • psykiske styrke
    • religiøse overbevisninger
    • entusiasme
    • eventuelle sinnsro
    • utseende
    • åpenhet
    • familie
    • gavmildhet
    • evne til å lytte
    • klesdrakt
    • høflighet
    • arbeidslyst
    • evne til å ta ansvar
    • intelligens
    • ærlighet
  2. Lag en prioritert liste hvor du plasserer alle disse momentene fra øverst (mest vesentlig) til nederst (mest uvesentlig). Tilføy egne momenter hvis det er noe du mener burde være med. Sett strek der du mener skillet går mellom det som er vesentlig og uvesentlig ved et menneske. Kan noen av momentene komme i konflikt med hverandre?
  3. I en samtale blir en av dine venner kraftig baktalt. Hva er vesentlig å legge merke til i en slik situasjon og hva er uvesentlig:
    • hvem som blir baktalt
    • hvem som baktaler
    • hvilke klær den som baktaler har på seg
    • hva som blir sagt om vennen din
    • hvordan du selv reagerer på baktalelsen
    • hvilket tonefall baktalelsen skjer i
    • om din oppfatning av den som baktaler endrer seg
    • om din oppfatning av vennen din endrer seg
  4. Hva er vesentlig å gjøre i en slik situasjon og hva er uvesentlig:
    • å markere irritasjon og misnøye
    • å fortelle den som bakvasker at du kommer til å fortelle alt til vennen din
    • å be den som baktaler om ikke å snakke mer om vennen din
    • senere å baktale en person som er venn av den som baktaler vennen din
    • å fortelle at den som blir baktalt er din venn
    • å forsøke å dreie samtalen over på et annet tema
    • å sørge for å fremstå som vennlig og imøtekommende
    • å forlate stedet
  5. Er kanskje det mer vesentlig å gjøre noe mens det er mer uvesentlig å legge merke til noe her? Er det vesentlig først å legge merke til ting og så handle – eller er det vesentlig først å handle for deretter å legge merke til ting?
  6. Du skal være forlover i et bryllup, men du er ikke særlig begeistret for den partneren som din venn har funnet seg. Hva er vesentlig for deg å få frem i forlovertalen din?
    • hvor glad du er i ham/henne
    • at du misliker valget som han/hun har foretatt
    • at du ikke forstår valget som han/hun har foretatt
    • at du respekterer, men ikke forstår valget som han/hun har foretatt
    • at du respekterer valget som han/hun har foretatt
    • å uttrykke håp for fremtiden
    • at du ønsker å kunne bli venn med partneren også
    • at kjærligheten står over fornuften
    • at lykke er viktigere enn andres anerkjennelse
    • hva betydningen av et ekteskap er etter din mening

Dumhet

  1. Seneca sier at den som vurderer et menneske etter klesdrakten eller etter dets sosiale stilling er den største tosken av alle. Er det dummere å gjøre dette enn:
    • å bli til latter i klassen
    • å bli lurt av en smart selger
    • å begå en tabbe så man mister jobben
    • å glemme å levere inn Lotto-kupongen akkurat den uken rekken slår til
    • å tro på spøkelser
    • å gå over bekken etter vann
  2. Hvorfor tror du Seneca mener at det å skue hunden på hårene, dvs. det å dømme noen etter deres ytre, er dummere enn alt dette? Hva er forskjellen på alle disse situasjonene og den som Seneca omtaler? (Tips: hva er verst, å ringeakte et annet menneske eller å gjøre seg selv til latter?)
  3. Hvis det er dumt å dømme noen etter deres ytre, betyr det at det er mindre dumt å dømme dem etter deres indre? Hvis en sier: «det nytter ikke å høre på ham, han snakker aldri sant», er dette mindre dumt (bedre) enn å si: «det spiller da ingen rolle hva hun mener, hun kler seg jo som en kjerring»? Hvorfor?
  4. Nestekjærlighetsbudet lyder: du skal elske din neste som deg selv. Er det dumt å bryte dette budet eller er det dumt å holde det? Er man dum hvis man ikke forstår hva dette budet innebærer? Er man dum hvis man ikke forstår at man ikke forstår hva dette budet innebærer?
  5. Er det riktig å bestemme dumhet som mangel på visse evner og egenskaper? Hva er det isåfall en mangel på: fornuft, kunnskap, kjærlighet, forretningssans, sosial smidighet, tilpasningsevne? Annet?
  6. Er det mulig å betrakte dumhet som følgen av for mye av visse gode egenskaper, f.eks. snillhet, generøsitet, tillit til mennesker, medfølelse, omtanke e.l.? Eller er dumhet noe som inntreffer til tross for slike gode egenskaper?
  7. Er det mulig å definere skillet mellom dumhet og klokskap? Hva med skillet mellom dumhet og sinnsykdom?
  8. Er det moralsk galt å være dum eller er det bare sosialt uheldig? Er dumhet mao. noe klanderverdig eller er det bare irriterende for de andre som ikke er dumme? Kan det tenkes tilfeller hvor det å være dum er fordelaktig? Hvordan forholder barn seg til «dumme» mennesker?
  9. Ville det være mulig å være dum hvis menneskene ikke hadde noe språk overhodet? Finnes det dumme dyr eller dumme gjenstander? Ville det være mulig å være dum hvis det ikke fantes tenkning? Er tenkning mulig uten språk?
  10. Jesus sier at det er vanskeligere for en rik å komme inn i himmelen enn for en kamel å passere gjennom et nåløye. Samtidig sier han at himmelen tilhører barna og de enfoldige. Betyr dette at det er umulig å være rik og enfoldig på en gang? Hva er det ved rikdom og hva er det ved dumhet som gjør at et menneske ikke kan være begge deler på en gang?
  11. Sammenlign med eventyret om Veslefrikk med fela. De fleste ville vel si at det var nokså dumt av Veslefrikk å gi bort det lille han hadde å klare seg med. Likevel var det denne gavmildheten som førte til at han senere gjorde lykke og ble rik. Forteller dette oss at det lønner seg å være dum eller at det kan lønne seg ikke å være redd for å bli betraktet som dum av andre? Noe annet?

Siden opprettet: 29.09.06. Sist endret: 09.10.06 12:00.