Lærer dere barna å tenke i barnehagen nå? Filosofi for barn i barnehage

Hovedfagsoppgave i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø – Våren 2004
av Dag Erik Hovlund

Innhold

Nedlasting

Kpt. 5 Presentasjon og drøfting av resultater

Kpt. 5.1 Innledning

I dette kapitlet presenteres resultatene fra undersøkelsen. Kapitlet er inndelt i tre hovedkapitler:

  1. Implementering av «Filosofi for barn» i Lykkentreff barnehage.
  2. Kan «Filosofi for barn» skape et fundament for utvikling av et endret pedagogisk læringsmiljø i barnhagen, med innsikt og selverkjennelse som mål for pedagogisk virksomhet?
  3. «Filosofi for barn» – med et spesialpedagogisk blikk.

Resultatene analyseres, tolkes og drøftes på bakgrunn av intervjusamtalen i Lykkentreff barnehage og deltagende observasjoner i barnehagen.

Intervjuene ble gjennomført med intervjuguiden (vedlegg 1) som utgangspunkt. Problemstillingene fikk ulik vektlegging alt etter hvilken rolle de enkelte medarbeiderne har hatt i gjennomføring av prosjektet, og hvilke arbeidsoppgaver de har i barnehagen.

Observasjonene ble foretatt våren 2003. Jeg fulgte da spesialpedagogen og ei gruppe barn gjennom ei uke i barnehagen.

Kpt. 5.2 Implementering av «Filosofi for barn» i Lykkentreff barnehage

5.2.1 Innledning

Prosjektet ble, som tidligere nevnt, til etter et møte på REMA sommeren 2002, hvor jeg fortalte litt om min interesse for «Filosofi for barn» og styrer fortalte om barnehagens nye satsingsområde «Samtale med barn». Dette var starten på vårt felles prosjekt med implementering av «Filosofi for barn» i Lykkentreff barnehage.

Jeg var tidlig i kontakt med magister i filosofi Øyvind Olsholt, som også er redaktør for nettsiden http://www.buf.no, om kjennskap til filosofiske forsøk i barnehager i Norge. Han viste til sitt eget prosjekt, med eventyr som ramme for filosofiske samtaler. Han kunne imidlertid ikke vise til forskning i større skala foretatt i barnehager her i landet. Selv har jeg kjennskap til islandske og svenske miljøer med filosofering og førskolebarn, men ingen forskningsbeskrivelser fra barnehager, hvor «Filosofi for barn» er implementert i sin helhet.

Det finnes altså beskrivelser av ulike forsøk på filosofering med barn i barnehage, men ingen beskrivelser eller forskning av en helhetlig satsing på «Filosofi for barn» i barnehage. Implementering av «Filosofi for barn» i Lykkentreff barnehage er derfor som et innovativt forsøk å regne. Dette gjør implementeringsprosessen interessant i forskningsøyemed.

Før jeg redegjør for implementeringsprosessen er det naturlig å gi en kort presentasjon av Lykkentreff barnehage:

Lykkentreff barnehage ble etablert i 1988. Det er en kommunal barnehage med tre avdelinger og i overkant av 40 barn. En avdeling med alder 1-3 år og to avdelinger med alder 3-6 år. Den holder til i en over 100 år gammel villa i Sortland sentrum. Huset har med sine store lyse rom, stor peis og kjøkkenet som husets «hjerte», en spesiell atmosfære. Huset er omgitt av en stor hage, som i tillegg til lekeplass med lekeapparater og sykkelstier, har plener, bærbusker, blomsterbed, eget drivhus og egen grillhytte. Sigrid Larsen har vært styrer i barnehagen siden åpningsdagen. Hun var ferdig med førskolelærerutdanninga i 1977. I tillegg til å være styrer har hun også hatt en mindre stilling i kommunen tilknyttet barnehageavdelingen, hvor hun har jobbet med lokalt utviklingsarbeid.

5.2.2 Implementering

Etter en periode med innføring i teori (Sokrates, Jespersen, Matthews, Lipman, Olsholt/Børresen), ble vi enige om å legge fram teorien for personalet. 14. august brukte vi deler av et personalmøte og la fram teori, noe metodikk og mål for arbeidet.

2. september kommer klarsignalet fra styrer i barnehagen. «Personalet synes dette er interessant, og ønsker å innføre «Filosofi for barn» på bred basis i barnehagen!»

26. september møtte jeg på nok et personalmøte, hvor temaene var teori (filosofisk tema og filosofisk samtale), og personalets våkenhet overfor barns undring og spørsmåll.

Deretter er det en periode med bearbeiding av teori, og forsøk på filosofiske samtaler i de ulike aldergruppene i barnehagen. Hele tiden med evaluering av prosessen på avdelingsmøter. 2. januar bruker vi en hel planleggingsdag på evaluering av prosjektet. Personalet legger fram sine erfaringer så langt.

5.2.3 Filosofi – et vanskelig begrep?

Det viser seg at implementeringsprosessen har vært vanskelig for flere i personalgruppa. Det nevnes flere årsaker til det. En viktig årsak er selve begrepet «filosofi». «Er ikke filosofi noe de driver med på universitetet?» «Kan vi filosofere i barnehagen?» Filosofi er noe mystisk og vanskelig. Vi manglet en diskusjon og avklaring på begrepet «filosofi».

Som vi ser i teorikapitlet er det flere måter å forstå filosofi på. En vanlig forståelsesform, og som er sentral i forbindelse med «Filosofi for barn» er å forstå filosofi som «undring». I følge «Barne- og ungdomsfilosofene» filosoferer vi når vi forsøker å sette ord på vår undring, alene eller sammen med andre. Når vi prøver å forstå hverandres tanker ved hjelp av undrende og undersøkende spørsmåll (http://www.buf.no/les/artikler/?page=introkurs – Introduksjon… 26.09.02). Vi jobbet fra starten av med begrepet «undring» og at undring er sentralt i forbindelse med «Filosofi for barn» (ref. til observasjoner av barns undring på doveggen), men vi hadde ikke den gang nok teoretisk kunnskap til å kunne avdramatisere filosofibegrepet ved å knytte det direkte til «den undrende samtalen».

Styrer uttaler:

Jeg ser i ettertid at det var feil å sette fokus på filosofi. De hadde vage forventninger om hva vi skulle gjøre og de hadde feile ambisjoner. Når vi skal filosofere så er det på et litt høyere plan. Når vi fikk tatt bort det der og avdramatisert det med filosofi – innholdet i filosofi, så blomstret det. Jeg tror kjernen når en skal utvikle noe om filosofi og førskolebarn er undring og samtale.

Spesialpedagog uttaler:

Jeg tror til å begynne med var vi voksne litt tvilende undrende til dette med filosofi. Vi gikk i gang. Jeg følte selv at dette fikk jeg ikke til. Da jeg sa det var det flere som sa det samme. Da satte vi oss ned og snakket om hva det er som gjør at vi ikke får det til? Vi ble enige om at vi hadde stilt litt for store krav til oss selv. At nå skal vi begynne med filosofi og at vi hadde de enorme tankene………. .

5.2.4 Filosofisk samtale

Samtidig som begrepet «filosofi» skapte et stort forventningspress, fikk ikke personalet til å føre en filosofisk samtale med ungene. Barna var vant til å få et klart svar fra de voksne, og de voksne var vant til å gi et klart svar på spørsmåll fra ungene.

Avdelingsleder uttaler:

Det har vært en vanskelig prosess i høst det der. Det har vært lett bestandig og sagt det som det er. Jeg tror nok ungene var litt irriterte i starten når de ikke fikk de svarene de hadde fått før. Det har vært en tøff prosess for ungene og.

Da Lipman på 70-tallet startet den moderne «Filosofi for barn» bevegelsen, var utgangspunktet hans erfaringer med at studentene hans ikke var i stand til å tenke kritisk og selvstendig. (Schelderup m.fl. 99). Denne formen for pedagogisk tenkning har også vært framtredende i den norske skolen. Lipmans tenkning har sitt utgangspunkt i det man kaller den «sokratiske holdning» – «jeg vet at jeg intet vet». Når Sokrates talte med ungdommen så var det ikke for å belære, men sammen med ungdommen skape innsikt. Den noe belærende holdningen har normalt også tradisjon i barnehagen, og som flere av intervjupersonene påpeker, som vanskelig å avlære. «Filosofi for barn» medfører altså en grunnleggende holdningsendring i måten man samtaler med barn på. Voksenrollen i samtalen blir endret fra å være en «viter» til å være en samtalepartner på barns nivå – en «fødselshjelper» som Sokrates kaller det, for å bringe undring, refleksjon og argumentasjon, det Sokrates betegner som innsikt – inn i samtalen. Dette er en prosess som er krevende både for barn og voksne. En samtaleform må avlæres og en ny må innlæres. Dette kan bare læres gjennom teoretisk kunnskap om emnet, og praktiske forsøk i felten (i samtale med barna). Personalet i Lykkentreff hadde noe kunnskap om teori, men manglet praktisk erfaring på evalueringstidspunktet 2. januar. Dette medførte få mestringsopplevelser for flertallet i personalet.

5.2.5 Filosofisk tema

Flere grupper jobbet med bestemte filosofiske tema. De leste eventyr for siden å skulle diskutere på forhånd bestemte begrep. Denne filosofiske metoden (Lipman-inspirert) har også vist seg vanskelig for de fleste gruppene. De innfører et samtaletema, men klarer verken å holde tema eller utvikle samtalen videre. Frustrasjonene var til stede i personalgruppa. Mange kom med tilbakemeldinger på at de verken lyktes med å fange opp barnas undring eller fikk til samtalen – verken spontant eller på bakgrunn av eventyr.

5.2.6 «Fra negativt til positivt»

Etter en vanskelig periode med store frustrasjoner, skulle personalet legge fram sine erfaringer. Det viste seg at de fleste gruppene syntes dette var vanskelig. Men så var det Silje Mari sin tur til å legge frem sine erfaringer fra 3-års gruppa.

Spesialpedagog uttaler:

Og da hun kom fra den der 3-års gruppa og begynte å fortelle om all filosoferinga de hadde fått til – så herlighet…

Hennes gode erfaringer og positive holdning til temaet fikk personalet som gruppe til å tenke: «Dette skal vi også få til!» Samtidig sier styrer i en samtale at det ikke er tradisjon i Lykkentreff barnehage å gi opp. Det er tradisjon at prosjekter gjennomføres. Mye av årsaken til dette ligger i styrers organisatoriske evner. Det handler om systemarbeid. Hvordan få en – for barnehagen – nyskapende ide omgjort til en realisert endring?

5.2.7 Systemorientert innovasjonsteori

Kjell Skogen (http://www.isp.uio.no/evu/ – 29.12.2003) beskriver en trinnvis planlegging av en innovasjonsprosess. Et helt sentralt begrep i denne prosessen er eierforhold til ideen. Systemorientert innovasjonsteori legger vekt på at alle de ulike aktørene er med og spiller en rolle – er delaktige i innovasjonen. Det er alles innsats som sammen konstituerer en vellykket innovasjonsprosess.

Styreren i Lykkentreff barnehage kan systemorientert innovasjonsteori, og har tidligere gode erfaringer med metoden. De ansatte er også kjent med og trygge i forhold til arbeidsprosessen. Dyktige medarbeidere, styrers «lederstil» i tillegg til stor teoretisk interesse for emnet «Filosofi for barn» medførte den endringsprosessen som gjorde prosjektet vellykket.

5.2.8 Prosjektet lever

Prosjektet «Filosofi for barn» fortsetter .Vi blir enige om å senke ambisjonsnivået noe, og vektlegge undring og samtale på «sokratisk vis». Den filosofiske samtalen fortsetter å leve sitt liv i Lykkentreff barnehage. Personalet signaliserer større og større grad av mestring.

I uke 18 er alt klart til deltakende observasjon og intervju-undersøkelser.

Observasjoner og samtaler med intervjupersonene viser at «Filosofi for barn» ikke bare lever, men lever godt. Det er en meget positiv samarbeidsholdning blant de ansatte i barnehagen.

Som en av de ansatte sier i intervjuet:

Vi må jobbe aktivt med det i praksisfeltet for at vi skal ta det inn over oss. Men nå tror jeg vi har det så inn under huden at det er en naturlig del av oss.

Det er nettopp det inntrykket jeg har fått gjennom mine observasjoner. Personalet har holdningen og metoden «under huden». Jeg observerte flere eksempler på god filosofisk holdning. Når barna kom med undrende spørsmåll, fikk de straks en voksen medundrer. Andre voksne kom også til, noe som førte til at flere barn ble nysgjerrige på om det skjedde noe. Dette utviklet seg til filosofiske samtaler med ivrige voksne og barn som deltakere i dialogen.

5.2.9 Holdning til prosjektet

På spørsmåll om hvordan det er mulig å snu en noe negativ holdning til prosjektet til noe udelt positivt, vil jeg peke på flere årsaker:

Personalet har fått tid til å bearbeide teori, samtidig som de har fått lov til å prøve og feile i praksisfeltet. Barnehagen har en praksis som medfører at de vektlegger positive hendelser. Personalet har hver sin tur til å legge frem en positiv observasjon av medarbeidere. Det er disse positive fremleggene som medførte den holdningsendringen som skjedde i personalet. «Når Silje Mari får det til, skal også vi få det til!»

Samtlige intervjuede trekker frem det positive i det at innføring av «Filosofi for barn» har vært et satsingsområde i barnehagen.

Avdelingsleder uttaler:

Det har betydning at det har vært et satsingsområde. Alle sammen har skjerpet seg. Skal det bli noe ut av det så må det satses på.

En annen avdelingsleder uttaler:

Jeg tror det har stor betydning at det blir kjørt prosjekt på det slik det blir gjort her i barnehagen – at det her temaet skal vi gripe fatt i i år. At vi setter fokus på det. Det å bruke et helt år er viktig. Man må bruke så lang tid som et år for at det skal bli en naturlig del av oss.

Jeg tror de har helt rett. Skal man få til noe så må det satses. Implementering av «Filosofi for barn» er svært krevende. Det medfører teoretisk innsikt, det medfører en holdningsendring, det medfører en ny metodikk.

I samtale med styrer halvannet år etter prosjektoppstart viser det seg at prosjektet fortsetter å utvikle seg, men langsomt. I en barnehage er det ofte utskifting av personell fra år til år, noe som krever opplæring, og som medfører en form for stillstand i videreutvikling av innovasjonen. Erfaringer fra tidligere innovasjonsprosjekt, som krever betydelige endringer, tilsier at det gjerne går flere år før praksis er endret fullt ut.

5.2.10 Styrers rolle som pådriver

Styrers rolle i prosjektet blir også trukket frem. Hennes rolle har vært pådriverrollen. Hun har fått i gang prosesser rundt de voksne, hun har vært en viktig motivator og hun har sammen med undertegnede stått for den teoretiske innføringen. Hun har også vært veileder i prosessen – hatt oppfølging – «hvordan blir denne planen, hvordan tenker dere?» Hun har hatt «grep om» prosjektet, samtidig som personalet har hatt frihet til å utvikle sine planer i praktisk gjennomføring.

En av avdelingslederne uttrykker seg slik at det kan oppsummere mitt inntrykk av det styrer står for:

Jeg tror det er viktig for å lykkes med prosjekt, det at man har innflytelse på hvordan man skal jobbe i forhold til det. Da får man et eierforhold til det. Selv om temaet og hovedoverskriften er lik er det mange veier og måter å komme dit på.

5.2.11 Oppsummering

Etter en fase med faglig usikkerhet i starten, er det etter hvert overveiende positive tilbakemeldinger på prosjektet og prosjektgjennomføringen. Jeg tolker gjennom mine observasjoner og intervjusamtaler at «Filosofi for barn» har «satt seg i barnehagen». De voksne har etter hvert fått mange positive mestringsopplevelser, de trives med formen, de ser at det har positiv innvirkning på barna og de får positive tilbakemeldinger fra foreldre.

Forskningen (analyse av delproblemstillinger) vil vise om «Filosofi for barn» kan sies å være implementert i full bredde i Lykkentreff barnehage.

Siden opprettet: 22.02.05. Sist endret: 09.10.06 12:50.