En sammenlikning av dialogbegrepet i KRL og filosofi med barn

av Ketil Rogn
Prosjektoppgave – Individuelt prosjekt, modul 5
PPU 2004-2006 – Høgskolen i Hedmark

Innhold

Nedlasting

Innledning: Bakgrunn og problemstilling

Siden filosofi ble en del av KRL-faget i 1997 har spørsmålet om hva slags plass filosofien skal ha i norsk grunnskole fått en del oppmerksomhet. Både pedagogiske og filosofiske fagmiljøer har fattet interesse for filosofiske samtaler med barn. Blant annet gjelder dette Høgskolen i Oslo, som i noen år har arrangert kurs og videreutdanning i emnet. Ideen om å skape et eget filosofifag i skolen fikk et skikkelig løft i 2004, med stortingsmeldingen «Kultur for læring». Daværende utdanningsminister Kristin Clemet omtaler her filosofi i positive ordelag: «Departementet vil sikre at barn og unge får en grunnleggende innføring i og erfaringer med problemstillinger og metodisk tilnærming som inngår i fagområdet filosofi» (UFD, 2004).

I og med at filosofi hittil har eksistert innenfor rammene av KRL-faget er det nødvendig å avklare hva slags forhold et eventuelt nytt filosofifag skal ha til det eksisterende KRL-faget. Jeg vil i denne oppgaven ta for meg det som er kjernen i filosofi med barn, og som mange vil si også er kjernen i KRL, nemlig dialogen. For å avklare forholdet mellom KRL og filosofi vil jeg sammenlikne dialogbegrepet i de to fagene. Argumentet mitt er kort fortalt at måten dialog forstås og gjennomføres på er radikalt forskjellig i disse to fagene.

Utgangspunktet mitt er følgende: Jeg har mastergrad i filosofi, og har jobbet med ulike anvendelser av faget. Jeg har blant annet noe erfaring med å lede filosofiske dialoger med grupper, blant annet grupper av barn. Grunnet min bakgrunn i filosofi ble jeg plassert i KRL-didaktikk da jeg startet på PPU-studiet. Religionsperspektivet var nytt for meg, og jeg gjorde meg etter hvert en del tanker om forholdet mellom religion og filosofi. Noen av disse tankene har jeg prøvd å gi uttrykk for her.

Hensikten med å skrive denne oppgaven er todelt. For det første ønsker jeg å klargjøre for meg selv og eventuelle lesere hva slags prinsipper som ligger til grunn for filosofiske samtaler med barn. Disse prinsippene er på sett og vis filosofiske, siden de berører spørsmålet om hvordan man tenker og snakker filosofisk. Men siden spørsmålet om hvordan tenke og snakke filosofisk har direkte implikasjoner for gjennomføringen av den filosofiske samtalen i klasserommet, kan disse prinsippene også sies å være av pedagogisk og didaktisk art. Jeg kommer ikke til å gi noen detaljert framstilling av de undervisningsmetoder som benyttes i filosofi med barn. For en slik framstilling henviser jeg til Børresen og Malmhester, La barna filosofere (Børresen og Malmhester 2003).

Den andre hensikten med oppgaven er å avklare forholdet mellom filosofi og KRL. Dette er en viktig avklaring, for det første fordi filosofi allerede er en del av KRL, for det andre fordi det i mange tilfeller trolig vil bli KRL-lærere som skal undervise i et eventuelt nytt filosofifag. Helt sikker på dette siste kan man ikke være; kanskje blir det fagutdannete filosofer som skal inn i skolen? Uansett vil en sammenlikning være fruktbar, om ikke annet enn for å tydeliggjøre filosofiens egenart.

Oppgaven baserer seg primært på studier av læreplaner og aktuell litteratur. Jeg tar utgangspunkt i et av mine egne forsøk på å filosofere med en gruppe ungdommer, og leser litteraturen i lys av denne erfaringen. Jeg gir først en kort introduksjon til fenomenet filosofi med barn, før jeg gir en like kort beskrivelse av praksissituasjonen. Deretter diskuterer jeg selve problemstillingen, nemlig dialogbegrepet i KRL og filosofi.

Siden opprettet: 22.05.06. Sist endret: 09.10.06 12:48.