Filosofiske samtaler i barnehagen – Å ta barns tenkning på alvor

Kpt 2 – Den filosofiske samtalen

I en prosjektrapport fra en barnehage i Vest-Agder hvor vi hadde gjennomført filosofiske samtaler over lengre tid, både med barna og personalet, konkluderte pedagogisk leder slik:

Jevnlige filosofiske samtaler i barnehager har ført til at barnehagen er blitt et triveligere sted å være; voksne og barn klarer å snakke sammen, og løse daglige utfordringer, på en mer konstruktiv måte.

Rapporten forklarer også hvorfor denne endringen har funnet sted:

Vi har bedre tid med barna. Vi anerkjenner dem og det de har å si. Vi har undret oss sammen med dem uten at vi har gitt dem riktige svar. Barna er blitt flinkere til å holde på et tema. De hører på hverandre. Barna har satt ord på sine tanker om ting som skjer. I løpet av samtaler har vi kommet frem til nye handlingsalternativ. Relasjonen barn/barn har blitt styrket. Vi observerer at de tar bedre vare på hverandre, har flere prososiale handlinger.

Som voksne har metoden vært viktig for oss. Vi opplever alle at ved å være mer filosofiske, har vi forstått barn på en ny måte. Nå har vi fått en ny dimensjon inn i samtalen. Det er blant annet at vi voksne ikke alltid har rett. Vi er likestilt med barna. Metoden hjelper oss til å lytte til hverandre, ta den andres perspektiv. Vi har færre konflikter, og det er kanskje fordi vi ikke fremprovoserer «trass» hos barn. Vi tror barna har «senset» denne endringen hos oss. Hverdagen med barna er mer interessant. Spontanitet til nye samtaletema er naturlig. Det er mer humor og glede blant oss. Barn er ikke lenger «bare» barn. Nå har de noe å si oss. Vi kan reflektere sammen over livets ulike sider. Og det er faktisk ganske gøy!

Her gjenkjenner vi mange viktige stikkord og temaer som går igjen i rammeplanen, både i den generelle delen og under fagområdene, som anerkjennelse, undring, refleksjon, lytte til hverandre, sette ord på tanker, finne nye måter å handle på, konfliktforebygging, omsorg og ivaretagelse. Og som oppsummering av alle endringene i kjølvannet av de filosofiske samtalene sier barnehagen at de har fått «en ny dimensjon» inn i samtalen. Det har altså inntruffet en grunnleggende forandring i denne barnehagen, ikke bare i det små, ikke bare i forholdet mellom én voksen og ett barn, eller mellom to-tre barn, men for hele barnehagen som samværs- og kommunikasjonsarena.

Hva denne «nye dimensjonen» i samtalen går ut på, skal vi redegjøre for i dette kapittelet. Og vi begynner med å se på hva som skiller en filosofisk samtale fra andre kommunikasjons- og samtaleformer. Som vi så, er det jo ikke slik at alt vi sier og mener, har filosofisk interesse eller relevans.

[...]

Tilbake til innholdsfortegnelsen