Filosofiske samtaler i barnehagen – Å ta barns tenkning på alvor

Kpt 2 – Den filosofiske samtalen

Vi skaper en undrende atmosfære – filosofisk holdning

Som filosofiske samtaleledere trenger vi en holdning som fremmer god tenkning i gruppen. En filosofisk holdning handler om å skape den rette «atmosfæren». Hva kjennetegner denne atmosfæren?

Ifølge den greske filosofen Aristoteles begynner all filosofi med undring. Et grunnleggende trekk ved all filosofisk virksomhet er at vi undrer oss. Ingen undring, ingen filosofi. Og som vi allerede har sett, er undring noe som faller naturlig for barn. Men det å undre seg er i seg selv ikke nok for å filosofere. Når vi filosoferer, stiller vi spørsmål til undringen: Vi problematiserer ting vi vanligvis tar for gitt, vi utfordrer vår egen virkelighetsoppfatning, vi begrunner, og vi argumenterer for og imot. Slik filosofering kan oppleves som «utrygg» fordi den opphever følelsen av å ha orden og kontroll. Samtidig er denne utryggheten en forutsetning for at vi skal klare å tenke i nye baner. Er vi for sikre og selvtilfredse, blir vi bare tråkkende i de samme gamle løypene. Utryggheten motiverer barna til å anstrenge seg litt mer enn ellers for å tenke skarpt, dristig og oppfinnsomt. Den motiverer fordi barna nå vil forsøke å gjenopprette orden og sammenheng.

Den voksne må altså stimulere til undring for så å ta tak i denne undringen, utfordre den og hjelpe barna til å mestre den filosofiske utryggheten som derved oppstår. Det er fint om den voksne klarer å avdramatisere «alvoret» i samtalen og innta en avvæpnende og uhøytidelig holdning. Da vil barna lettere akseptere de utfordrende spørsmålene: De skjønner at spørsmålene ikke stilles for å være vrien og vanskelig (eller for i en eller annen pedagogisk hensikt å «sette barna på plass»), men fordi de er en naturlig del av denne måten å ha samtalelek på.

Ja, filosofisk samtale kan godt beskrives som en lek med begreper, og som i all lek kan det innimellom bli litt knuffing og kanskje et og annet oppskrapet kne. Hver eneste samtale er jo i realiteten et nybrottsarbeid, så hva annet kan man vente? Men barna godtar dette uten større problemer, så lenge det skjer i en atmosfære av kameratslighet og tillit. Vi forsøker derfor å være løse og ledige, vennlige og velvillige, åpne og muntre – samtidig som vi er fullt til stede i det barna sier. Dette siste er nok en aldri så liten utfordring for den voksne, men det er viktig for å klare å stille de skarpe spørsmålene som bringer undersøkelsen videre.

Aktivitet: Å stille spørsmål ved det selvfølgelige

Her skal dere trene på å tenke tanker som strider imot det dere tror dere vet. Snakk litt sammen om hvordan det hadde vært dersom verden var snudd på hodet – finn både positive og negative sider ved det nye perspektivet. Dere kan bruke ett eller flere av de følgende forslagene, eller barna kan hjelpe til med å komme med egne forslag.

Tenk om

• vi bodde på solen
• barnehagen var et akvarium
• alt som fantes var gjennomsiktig
• vi kunne lese hverandres tanker
• vi drømmer akkurat nå
• alt jeg ser er mitt
• alt jeg ser er ditt, og alt du ser er mitt
• det ikke fantes maskiner
• det ikke fantes mennesker

[...]

Tilbake til innholdsfortegnelsen