Filosofiske samtaler i barnehagen – Å ta barns tenkning på alvor

Øyvind Olsholt, Maaike Lahaise, Ariane Schjelderup
Filosofiske samtaler i barnehagen – Å ta barns tenkning på alvor
Kommuneforlaget, Oslo 2008
175 sider, heftet
Originalillustrasjoner: Maaike Lahaise
ISBN 978-82-446-1303-3
Veil. utsalgspris: kr 298,-
Kjøp boken hos Kommuneforlaget
Kjøp boken hos Bokkilden.no

Kpt 4 – Filosofiske øvelser og aktiviteter tilknyttet fagområdene i rammeplanen

Fagområde: Kommunikasjon, språk og tekst

Om å snakke

Mange levende vesener har evne til å utvikle språk slik at de kan kommunisere med hverandre og andre. Hunder kan «prate» med andre hunder, og de kan også uttrykke seg slik at vi forstår dem. Tror vi. Det er ikke så enkelt å tolke andres budskap riktig, og det er lett å bli misforstått.

Aktivitet: Hva sier kua?

Et av de første spørsmålene vi stiller små barn, er kanskje: «Hva sier kua?» Og vi blir ganske stolte når barnet svarer «mø». Stolte fordi vi har fått i gang en slags samtale med barnet. Vi spør, og barnet svarer. Denne ferdigheten er til å begynne med stort sett ikke annet enn en reproduksjon av lyder vi voksne har «prakket» på barnet. Men det er en god start. Senere vil barnet peke på en katt, se på oss og si «mjau». Det er ikke lenger bare den stripete katten i pekeboken som forbindes med «mjau», men også den grå katten til naboen. Dette er et stort og viktig skritt i barnets språkutvikling. Og det handler som så mye annet om å sortere, om å skille katten fra kyr og andre dyr. Ved å stimulere barnets evne til å sortere, hjelper vi dem til å klekke ut egne tanker. Begynn med «mø» og «mjau», og fortsett med ku og kalv og gråpus og hennes fire små ... så er det ikke lenge før barnet kan dele sin viten og undring med andre.

Hva kan så større barn lure på når det gjelder kua? De vet at den sier mø, og noen vet kanskje at det heter å «raute». Er dette språket til kua? Er det ku-språk? Kan en ku snakke med en annen ku på ku-språk? Kan en ku snakke med et menneske på ku-språk? Spørsmålene kan illustreres og tydeliggjøres ved dramatisering. La to barn spille at de er kyr. Den ene kua har fått hvisket et oppdrag i øret. Hun skal fortelle den andre kua at hun har funnet et sted der det er mye deilig gress, og nå vil hun at den andre kua skal bli med dit. Klarer kua å formidle dette ønsket til den andre kua ved bare å si «mø»? La barna fortelle hva de tenker om ku-språk. Kan ikke kyr snakke med hverandre? Kan ikke mennesker snakke ku-språk? Kan mennesker lære ku-språk? Kan en ku lære menneskespråk? Husk å be dem om å begrunne svarene, og oppsummer svarene barna kommer med. Har vi lært noe av å tenke på kua som rauter?

Som en variant av skuespillet om de to kyrne kan man dramatisere eventyret om De tre bukkene Bruse. Først kan man ta den kjente versjonen der bukkene og trollet snakker med hverandre uten at det byr på problemer. I neste omgang får bukkene bare bruke bukke-språk mens trollet kun kan uttrykke seg på troll-språk. Hva skjer? La barna kommentere hendelsen.

Flere spørsmål til samtalen:

Ressurser:

Tilbake til innholdsfortegnelsen