Utdrag fra Filosofi – Sokrates, Platon og Aristoteles
Sokrates (ca. 470-399 f. Kr.)
Sokrates regnes som den første virkelige filosof, som betyr «en som elsker visdom». Han hevdet at det finnes evige og uforanderlige verdier og normer for hvordan mennesket bør leve. Han mente også at alle mennesker har kunnskap om disse verdiene og normene. Men denne kunnskap er skjult for oss.
Sokrates så det derfor som sin oppgave å hjelpe andre til å finne frem til sin egen kunnskap. Dette gjorde han ved selv å fremstå som den uvitende som ønsket å bli opplyst. Han samtalte med mennesker, og stilte spørsmål om begreper som f.eks. rettferdighet og mot.
Sokrates mente at «den som vet det rette vil gjøre det rette» og så sin livsgjerning i det å være en «sjeleleder». Han anklaget Athens befolkning for å forsømme det som var mest viktig, nemlig sjelens utvikling og velvære.
Sokrates endte sine dager som en filosofiens martyr; han ble dømt til døden for sin virksomhet.
Hva vet vi om Sokrates?
Atheneren
Sokrates levde hele sitt liv i Athen, men vi vet lite om hans liv før han i 40-årsalderen begynte sin samtalevirksomhet.
For Sokrates skrev sannsynligvis aldri noe – og iallefall ikke noe som er blitt bevart for ettertiden. Han var dessuten skeptisk til det skrevne ord; han mente at vi lærer bedre om vi samtaler med andre enn om vi leser noe fra en bok. Men Sokrates hadde mange beundrere – og tre av dem skrev om ham. Komediedikteren Aristofanes har skrevet en hel komedie hvor Sokrates er hovedpersonen. Historikeren Xenofon og Platon, Sokrates' trofaste elev og beundrer, forteller om hvordan Sokrates levde den siste halvdelen av sitt liv, da han brukte all sin tid på å vandre rundt i Athens gater og torg og samtale med mennesker han møtte. De ønsket begge å forsvare Sokrates og ville vise at Sokrates ikke var slik som han ble fremstilt av sine fiender.
Sokrates er kjent for å si at han ikke hadde viten eller kunnskap. Men ifølge Platon hadde han tidligere vært opptatt av naturstudier, og han hadde antageligvis skaffet seg gode kunnskaper innen sin tids vitenskap. Han visste trolig mer enn de fleste.
Familiemann og soldat
Når vi tenker på Sokrates, ser vi ham gjerne for oss nettopp slik Xenofon og Platon beskriver ham; vandrende rundt i Athens gater på utkikk etter mennesker han kunne samtale med. Men Sokrates hadde også familie; han var gift med Xanthippe, og de hadde tre sønner. Det går mange historier om Xanthippe, som ble sagt å være både kranglevoren og vanskelig. Ryktet er nok overdrevet, men hun hadde forsåvidt god grunn til å være misfornøyd med sin mann. Sokrates brød seg ikke om å tjene penger – og overlot alt ansvar for hus og hjem til henne for selv å kunne konsentrere seg om filosofien.
Så Sokrates var nok ikke mye hjemme og han var garantert ikke flink til å si ifra om han kom hjem til middag! Men om han ikke var mye innenfor dørterskelen hjemme, så var han stort sett aldri utenfor Athens bymurer heller. Det var i Athens gater han oppholdt seg. Unntaket var de gangene han måtte tjenestegjøre som soldat. Og da kom det godt med at han var fysisk sterk. Han tålte både kulde, slit og sult uten problemer, og ble derfor lagt merke til som soldat. Han gikk alltid barbeint, selv når det snedde, uten tanke på at dette ikke bare var ubekvemt, men også et tegn på lav status. Dessuten var han svært tapper, han bevarte alltid sinnsroen og ble aldri redd. Det gikk gjetord om ham fra dengang han tjenestegjorde i krig.
En mann som stod for noe
Sokrates gjorde ikke folk til lags ved å si og gjøre det som var forventet av ham, han fulgte det som han mente var rett. Det fortelles for eksempel om en gang folkeforsamlingen, som bestod av alle som hadde politiske rettigheter i Athen, ville dømme noen mennesker til døden på ulovlig vis. Sokrates var den eneste som stemte imot, og det var såvidt han ikke ble lynsjet av folkemengden. En annen gang ble han pålagt å hente en mann de ville henrette uten rettergang, men han nektet – enda han visste at han selv kom til å bli henrettet om han nektet å utføre ordre. Heldigvis for ham ble regjeringen styrtet like etter (dette skjedde på en tid da det var noen som hadde kuppet makten i Athen), så han berget seg.
Siden opprettet: 28.10.04. Sist endret: 09.10.06 12:53.