Rapport fra Kunnskapsdepartementet

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. De to forfatterne, Jens Breivik og Håvard Løkke, er tilknyttet henholdsvis Institutt for filosofi ved Universitetet i Tromsø og Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo. Oppdraget har vært å gi en oversikt over relevant kunnskap om filosofi med barn og unge.

Utdrag fra kpt. 1: Innledning

«Interessen for å gi filosofi en større rolle i grunnutdanningen er økende i en rekke land. I Norge har interessen vist seg både i skolemiljøer, akademiske miljøer og hos sentrale myndigheter, det siste nedfelt bl.a. i St.melding nr. 30: Kultur for læring (2003-4), og Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006). Det har i flere år vært arbeidet med filosofi og barn ved Lærerutdanningen ved Høyskolen i Oslo. Det foregår aktiviteter med filosofi i forhold til skole og barn ved flere høyskoler, i en rekke barnehager og grunnskoler rundt omkring i landet, og ved Universitetene i Oslo og Tromsø. Viktig er også firmaet Barne- og ungdomsfilosofene (BUF), som i snart ti år har arbeidet med filosofi og barn (www.buf.no). Det er så vidt vi vet unikt for Norge at denne interessen finnes i så ulike miljøer. Muligheten for gode synergieffekter mellom disse miljøene er helt klart til stede.»

«Den internasjonale interessen for filosofi i skolen kan i stor grad spores tilbake til den amerikanske filosofen Matthew Lipman. Som filosofiprofessor ved Columbia University på 60-tallet opplevde han at studentene i liten grad hadde trening i å tenke selvstendig, og begrunne sine standpunkter. Lipman mente at grunnutdanningen måtte reformeres. Siden tidlig på 70-tallet har han arbeidet utrettelig med å styrke filosofiens rolle i skolen (Lipman, Sharp & Oscanyan 1980; Lipman 2003). Også en annen amerikansk filosof, Gareth B. Matthews, interesserte seg på denne tiden for forholdet mellom barn og filosofi. Han observerte at barn naturlig reflekterer over klassiske filosofiske problemer, en refleksjon som ifølge Matthews kan og bør utvikles videre (Matthews 1980). I Norden har også Per Jespersen vært en sentral skikkelse. Jespersen er en dansk lærer som tidlig begynte å arbeide med filosofi og barn, særlig fokusert på barns behov for eksistensiell orientering (Jespersen 1993).»

«Verken i Norge eller verden for øvrig, har man i første rekke vært opptatt av å innføre filosofi som et eget kunnskapsområde i grunnskolen, f.eks. ved å undervise i filosofihistorie eller ulike filosofiske teorier. Interessen har i all hovedsak vært knyttet til filosofi som en dialogisk aktivitet, en tilnærming til ideer og informasjon, spørsmål og svar. Når vi i denne rapporten snakker om filosofi som metode i skolen og om bruk av filosofiske samtaler i undervisningen, sikter vi til denne dialogiske aktiviteten og den metodiske tilnærming den representerer.»

«I Norge har debatten omkring KRL-faget aktualisert interessen for filosofi som fagområde. I den nye Læreplan i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap har filosofi fått utvidet plass. Denne læreplanen har for alle årstrinn kompetansemål som viser til kunnskap om filosofihistorie og til ferdigheter som øves opp ved bruk av filosofi som metode. Det er åpenbart at filosofi, både som fagområde og som metode, er et viktig element i KRL-faget. Vi ønsker imidlertid å understreke at det finnes en sentral tradisjon innen filosofi i skolen som insisterer på at filosofi ikke bare er sentralt for å forstå etiske, eksistensielle og religiøse spørsmål, men også er svært relevant innenfor en rekke andre kunnskapsområder.»

«Hvis filosofi skal få en større rolle i grunnutdanningen kan dette skje enten ved at filosofi blir et eget fag, eller ved at filosofi integreres i andre fag. Integrasjon som element i andre fag er aktuelt, ikke bare i forhold til KRL-faget. Innad i fagmiljøet knyttet til filosofi og skole er det ikke enighet om eget fag eller integrasjon med ande fag er mest fordelaktig (se kap. 3). Vi tar ikke stilling til spørsmålet om filosofi bør være et eget fag eller integreres i andre fag, men presenterer et knippe argumenter som vi mener er relevante for å vurdere dette (se kap. 6).»

«Vi vil understreke at filosofi kan ventes å ha betydelige positive ringvirkninger for andre fag. Det finnes godt empirisk belegg for at filosofi har gode effekter på elevers prestasjoner i blant annet språkfag og matematikk (se kap. 5). Nyere forskning innen utviklingspsykologi ser dessuten ut til å kunne forklare hvordan filosofi kan ha en slik god overføringseffekt. Det viser seg nemlig at mennesker er bedre rustet til å utvikle og bruke sine grunnleggende ferdigheter, som evnen til å lese, skrive og regne, hvis de i tillegg har utviklet visse overordnede ferdigheter, som evnen til å integrere informasjon hentet fra ulike hold og evnen til å resonnere på egen hånd (se kap 4.). Dette er relevant for filosofi som metode i skolen fordi de overordnede ferdighetene som omtales i utviklingspsykologisk forskning er ferdigheter barn kan utvikle gjennom filosofi som metode i undervisning.»

«Det er nærliggende å spørre hva filosofi som metode i skolen har å gjøre med filosofi som akademisk fag. Dette er et viktig spørsmål som vi kommer tilbake til (se kap. 4). Innledningsvis er det viktig å kommentere en vanlig type innvending, nemlig at filosofi i skolen ikke er ordentlig filosofi. Denne innvendingen har kommet både fra dem som kritiserer selve ideen om filosofi i skolen og fra dem som innad i fagmiljøet har kritisert alternative tilnærminger. Innvendingen er etter vår mening ikke rammende. For det første er det ingen enighet i fagfilosofiske miljøer om hva som bør gjelde som ordentlig filosofi. For det annet kan det se ut til at denne typen kritikk er vel så mye motivert av et ønske om å bli assosiert med et velansett akademisk fagområde som av ønske om å gagne skolen.»

Lenker

• Last ned hele rapporten fra BUFs hjemmesider (pdf, ca. 200 kB)
• Kunnskapsdepartementets side for rapporten

Siden opprettet: 29.11.07. Sist endret: 29.11.07 11:40.