Sluttrapport fra prosjekt «Den gode barnehage», Kongsgård barnehage, 2003

Barnehage: Kongsgård
Prosjektkontakt: Gunn Brunvatn
Metode: Filosofiske samtaler
Ressursperson: Inger Lise Larsen Moy
Arbeidssted: Kongsgård barnehage, Kristiansand

Bakgrunn for valg av metode

Ved oppstarten av prosjektet «den gode barnehage» vurderte vi de ulike metodene vi kunne bruke med barn som informanter. Vi interesserte oss tidlig for filosofi som metode. Etter å ha vært på et kurs om intervju som metode, bestemte vi oss for å bruke filosofi i en ustrukturert form. Prosjektet skulle være barnesentrert, og ikke en ny aktiviteter som vi satt i gang. Personalgruppa var samstemte i valget, selv om vi ikke visste hvordan vi skulle starte opp, eller så på oss selv som spesielt filosofiske. Vårt mål var: «Med filosofiske samtaler skal vi få barna i Kongsgård barnehage til å uttrykke hva de opplever med en god barnehage. Filosofiske samtaler gir oss en mulighet til å se barna, lytte til hva de har å fortelle, og sammen med dem gå den lange veien mot selvinnsikt.»

Filosof Gareth Matthews gav oss inspirasjon på veien: «Vi bør lytte til barna og høre på hva de har å si. De er hele og fulle mennesker, med egne fullverdige tanker. Man bør ta deres meninger og tanker seriøst, og gi dem en sjanse til å utforske sine liv og livs relasjoner dypere. Dermed oppnår de et rikere og inderligere selv når de blir voksne. Filosofi hjelper barna til ikke å bli kjedelige voksne.»

Erfaringer

De første valg vi gjorde var at samtalene skulle være ustrukturerte. Vi ville være bevisst barna i alle situasjoner, som garderobe, under måltider, i lek, i samlinger, i skogen osv. Med diktafon på lomma, og visshet om at vi (en voksen) hadde «fri» den dagen fra andre plikter, satte vi i gang i alle mulige situasjoner, med få eller mange barn tilstede. Vi skulle utnytte de ulike situasjonene der vi hadde nærkontakt med barn og høre på dem, lære å forstå hva de sa, og lære oss selv å stille gode spørsmål og undre oss sammen med dem. Dette holdt vi på med i ca. to måneder.

Resultatet etter to måneder var at vi ikke fikk så mye informasjon fra barna om hva en god barnehage er. På den tiden fikk vi to filosofiske veiledere fra Oslo. Vi fikk se dem i aksjon, hørte på dem og ble inspirert til å fortsette, De lærte oss noe grunnleggende nytt i forhold til å filosofere med barn «Filosofi med barn handler om å opprette filosofiske samtalefellesskap hvor barn øves opp til å tenke kritisk og kreativt sammen med voksne, for på den måten å utvikle seg som menneske, intellektuelt, moralsk, sosialt og åndelig.» Slike samtalefellesskap oppmuntret de oss til å prøve.

Etter det ble organiseringen rundt samtalene strammere. Vi som ønsket å ha ustrukturert samtaleform, måtte innse at vi måtte prøve mer struktur i metoden for å finne svar på barnas tanker om en god barnehage.

Vi forlot ikke de daglige samtaler med barn, men vi lagde i tillegg samlinger som vi kalte «filosofisk samtale». Vi forberedte tema vi ville ta opp med barna gjennom ei bok eller fortelling. Vi voksne forberedte spørsmål, men la inn stor åpenhet for å følge barnas innspill. Tema vi har tatt opp er: vennskap, følelser, forskjell på barn og voksen, hva vi kan ønske oss, hva det vil si å stå opp med det gale beinet først, hva vil det si å si unnskyld, etc. Vi hadde filosofiske samtaler en gang i uken, med en gruppe på ca. åtte barn. De eldste barna i barnehagen var med på flest samlinger. Alle de voksne tok ansvar i planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Filosofiske samtaler ble en markert del av uka i barnehagen. Vi erfarte at det tok mye tid, både i forberedelser og etterarbeid med diktafonen. Vi gjorde oss ulike erfaringer med at noen samtaler fungerte, andre var kanskje «kjedelige». I noen samlinger tok vi i bruk tegneark og blyanter for at barna kunne uttrykke på en annen måte hva de tenkte. De barna som ikke tok ordet hadde likevel mange tanker som de uttrykte på papiret. Det gav oss nye muligheter til refleksjon, og var en positiv variasjon for barna.

Gjennom filosofiske samtaler har vi ikke fått noen direkte svar på hva en god barnehage er, men vi har fått en bedre barnehage! Vi har bedre tid med barna. Vi anerkjenner dem og det de har å si. Vi har undret oss sammen med dem uten at vi har gitt dem riktige svar. Barna er blitt flinkere til å holde på et tema. De hører på hverandre. Barna har satt ord på sine tanker om ting som skjer. I løpet av samtaler har vi kommet frem til nye handlingsalternativ. Relasjonen barn/barn har blitt styrket. Vi observerer at de tar bedre vare på hverandre, har flere prososiale handlinger.

Som voksne har metoden vært viktig for oss. Vi opplever alle at ved å være mer filosofiske, har vi forstått barn på en ny måte. Nå har vi fått en ny dimensjon inn i samtalen. Det er blant annet at vi voksne ikke alltid har rett. Vi er likestilt med barna. Metoden hjelper oss til å lytte til hverandre, ta den andres perspektiv. Vi har færre konflikter, og det er kanskje fordi vi ikke fremprovoserer «trass» hos barn. Vi tror barna har «senset» denne endringen hos oss. Hverdagen med barna er mer interessant. Spontanitet til nye samtaletema er naturlig. Det er mer humor og glede blant oss. Barn er ikke lenger «bare» barn. Nå har de noe å si oss. Vi kan reflektere sammen over livets ulike side. Og det er faktisk ganske gøy!

Utfordringer og veien videre

Å bruke metoden som et observasjonsverktøy ser vi på som en ny utfordring. Vi kan gå dypere inn i problemer/utfordringer/samspill vi ser mellom barn/barn eller barn/vokse, og forstå mer av problemet.

Utfordringen videre blir å holde bruken av filosofiske samtaler varmt. Vi må være bevisst at det er en god metode for å stadig få tak i barneperspektivet. Mitt i travle hverdager tar vi som voksne ofte styringen. Det er helt naturlig for oss. Denne metoden har lært oss at barn har god utviklet tanke og er verd å høre på, og det er en god måte for oss å være der barn er og forstå deres behov. Vesentlig for barns språkutvikling er selvforståelsen. Samtale og dialog styrker den. Veien videre blir å fortsette med å filosofere med barn i det daglige. Vi vil også fortsette med filosofiske samtaler ca. en gang i måneden. Vi har som mål at folk kan si om Kongsgård barnehage «der lærer barn og voksne å filosofere». Dersom vi voksne bruker filosofi i vanlig dagligtale, bruker det spontant og lar det bli vår måte å jobbe på, vil også små barn og nye barn som kommer på avdelingen lære seg å tenke filosofisk.

Tips til andre

Det er en fordel å vite noe om «filosofi med barn» før en begynner et prosjekt. Det finnes mye god litteratur på nettet om emnet. http://www.buf.no er adressen til Barne- og ungdomsfilosofene.

God planlegging anbefales, der en forbereder samlingen godt på forhånd, gjerne tenker gjennom gode spørsmål. Men en må være åpen for fleksibilitet og at barna drar samtalen i en annen retning enn det som var tenkt. Her blir som regel ingenting som planlagt, men antagelig mer spennende enn planlagt. Det er lurt å begynne med de eldste barna først og med en gruppe størrelse på maksimum åtte barn. Da kan starten bli god! Behold roen, ta tid til å filosofere med barna. Gi dem tid til å tenke igjennom det som blir sagt. Det samme tema kan godt repeteres. Da kommer antagelig andre ting frem, og du som voksen er tryggere i samtalen/dialogen med barna.

Her kan du lese mer / faglitteratur

Siden opprettet: 2003. Sist endret: 09.10.06 13:08.