Å forstå Petter Kanin

I utformingen av denne teksten har vi hentet mye inspirasjon fra David Kennedys glimrende artikkel om akkurat dette Petter Kanin-eventyret. Artikkelen står trykket i tidsskriftet Analytic Teaching, vol. 13, no. 1 november 1992: «Using "Peter Rabbit" as a philosophical text with young children».


Overflatelesning

Dette er den vanligste måten å forholde seg til dette eventyret på: man leser det gjennom og så ferdig med det. En overflatelesning baserer seg på to grunnelementer:

Undertekstuelle narrative mønstre (måter å lese/forstå teksten på)

Det er her dybdedykket i teksten begynner. Nå dreier det seg om å avdekke lag i teksten som ikke ligger der eksplisitt, men som med litt fantasi kan leses ut av den. Lagene fremkommer ved at man blir seg bevisst bestemte trekk ved fortellingen og så undersøker om noen av disse trekkene kan passe inn i andre sammenhenger, i andre «fortellinger», enn akkurat den vi her har foran oss. De forskjellige sammenhengene vi finner frem til blir da til nye «fortellinger» – som om vi dermed hadde oppdaget en fortelling inni den opprinnelige fortellingen («a play within a play»). Men det er jo isåfall akkurat det vi har!

Hørtes dette komplisert ut? Forhåpentlig blir det mer anskuelig med noen eksempler. I historien hører vi altså om en liten kaningutt som får seg pålagt grenser for sin utfoldelse: ikke gå i haven til Gregersen. Men det eneste Petter synes er morsomt er jo å smyge seg inn i denne haven. Det er spennende samtidig som det også gir utsikt til gevinster i form av godbiter i grønnsaksåkeren til Gregersen. Uten tvil vil en typisk femåring straks se seg selv i Petter. Akkurat som Petter forsøker femåringen å finne ut av seg selv gjennom å utforske og mestre en verden til tross for alle indre og ytre lover som begrenser utforskningen. Men disse lover og begrensninger kan han på den annen side bare bli fullt ut klar over (internalisere) dersom han faktisk bryter dem! For å utvikle seg som menneske, dvs. for å bli fortrolig med de grenser som eksisterer for ens utfoldelse, må man altså kanskje først sette seg ut over disse grensene. Eller er det ikke slik? Dette kan diskuteres med barna. I eventyret bryter iallefall Petter med opptil flere uskrevne lover og konvensjoner: han sniker seg inn i haven (brudd på lov om privat eiendom), han fråtser (brudd på lov om måtehold) og han trosser også «jungelens lov»: han opponerer mot herr Gregersen som jo er den som har styrke og makt til å drepe ham (en «makt» som jo tidligere hadde tatt livet av faren til Petter)!

Petter risikerer altså livet for å prøve ut grensene og for å finne ut av seg selv. Vi kan si at vi her har å gjøre med et utviklingsperspektiv på historien.

Men det finnes også andre måter å forstå teksten på. Haven kan sies å være et bilde på verden utenfor hjemmet hvor det finnes store, mektige, fiendtlige (Gregersen), tvetydige (katten) eller vennligsinnede (spurvene) voksne. Her ute i den store verden finnes det riktignok også mulige allierte (som den lille musen). Problemet er at disse stort sett er for opptatt med sin egen overlevelse til å være til særlig hjelp. Dette kan vi kalle et sosialt perspektiv. Når moren til Petter ber barna om ikke å komme opp i trøbbel, kan man derfor spørre seg om hun ikke dermed gjør dem en bjørnetjeneste. For er det ikke nettopp en verden av dominans og urettferdighet og stadige muligheter for å bli utradert av en sterkere medspiller som barna må lære seg å beherske og manipulere til sine egne formål dersom de skal bli overlevesesdyktige? Er det ikke helt sentralt at Petter lærer seg «spillet», å bli tøff og litt slem slik at han kan unngå å havne i grytene som sin far? Nå unnslipper Petter grytene som vi husker ved å gi slipp på klærne sine. Er det ikke symptomatisk at Gregersen plukker opp klærne og henger dem opp på fugleskremselet i den hensikt å sette skrekk i andre mulige utfordrere til systemet? Det er som om han med dette ønsker å si: se hvordan det går med den som trenger seg inn i min have – her er restene av synderen!

Man kan også mytologisk lese Petter som en helt som må gjennomgå visse prøvelser for å bevise sin heltestatus. For barn er nok dette en vanlig måte å forstå Petter på. Et biblisk bilde som kunne passe på denne historien er fortellingen om David og Goliath. Petter er da naturligvis David som havner i et møte med en gigant som i utgangspunktet er langt sterkere enn ham. Det understreker Petters heltsstatus at han klarer, om ikke å nedlegge giganten, så iallefall å lure ham.

I forlengelse av selve historien kunne man endelig tenke seg en parallell til det tragiske aspektet ved livet. Vel gikk det bra denne gangen, men hva med Petters ferd videre? Sannsynligheten er stor for at det individ som stadig prøver å overskride grensene til slutt vil lide nederlag (også Petter kommer til å ende sitt liv i grytene til Gregersen akkurat som sin far). Dette blir tragisk nettopp fordi den som går under er den som minst av alle fortjente det, nemlig helten: den uredde og fryktløse, den beundrede, den som levde sitt liv og sine muligheter fullt ut.

Alt dette er tematikker som kan drøftes sammen med barna. Også femåringene!

Problematiserende spørsmål til teksten

Dyr og mennesker

I eventyret har Petter menneskelige trekk. Og når vi forholder oss dyr, f.eks. til kjæledyrene våre, antar vi at de ikke er så forskjellige fra oss. Men hva består egentlig forskjellene og likheten mellom mennesker og dyr i?

Det gode og det onde

Eventyret om Petter Kanin kan tolkes som en kamp mellom det gode og det onde hvor Petter er den gode, men ubemidlede helten og Gregersen den onde og mektige. Men er det så enkelt? Var ikke Petter litt slem også som først unnlot å adlyde moren sin og dernest stjal grønnsaker fra Gregersen? Og hva med musen som ikke hjalp ham? Var det en moralsk klanderverdig handling eller ikke?

Øvelse: Er de følgende ting snille eller slemme, hvorfor?

Tilfeldighet vs. nødvendighet

Moren til Petter advarer ham og forteller at faren hans var uheldig om havnet i gryten. At faren ble fanget, drept og spist var altså et uhell, dvs. en tilfeldighet. Men barn – i likhet med Petter – har det med å oppfatte alle handlinger som uttrykk for en underliggende vilje eller intensjon. Og da blir ingenting som skjer å forstå som helt tilfeldig. Så: finnes det egentlig tilfeldigheter?

Årsak/virkning

Vi har vanskelig for å tenke oss at det finnes noe som ikke er forårsaket av noe annet: alt som skjer er en virkning av en forutgående årsak. Men hvordan kan vi vite hva som er årsaken i hvert enkelt tilfelle? Hva er det som er årsak til de handlinger som finner sted i eventyret?

Hva vil det si å stjele

Petter spiser av Gregersens grønnsaker. Stjeler han da? Hva vil det si å stjele?

Hva er farlig

Petter setter livet på spill ved å gå inn i haven. Også barn har opplevd farlige situasjoner. Men når vet man når noe er farlig? Hva må stå på spill for at noe skal oppfattes som farlig? Ville Petter risikert noe ved ikke å gå inn i haven?

Forholdet mellom voksne og barn

Petter hører ikke på moren sin. Han er ulydig. Hvorfor er det slik at de voksne alltid bestemmer? Trenger barna at de voksne forteller dem hva de bør gjøre? Hva har voksne og barn til felles? Når blir man voksen?

Kjønnsproblematikk

Søsknene til Petter er lydige og finner ikke på noe tull. Er det karakteristisk at det er gutten Petter som begir seg ut på farlige eventyr mens jentene pliktskyldigst hører på mor og holder seg der det er trygt?

Sosial problematikk

Petter går alene inn i haven. Men i denne haven bor det også mange andre dyr. Hadde det ikke vært naturlig at dyrene kom sammen og hjalp og støttet hverandre i kampen mot en felles overmakt? Hvordan forholder Petter seg til dem han møter på sin vei?

Siden opprettet: 2003. Sist endret: 02.09.09 23:33.