Oppgaveark om kunst og filosofi

Museet for Samtidskunst, høst 1997

Vi laget et oppgaveark som vi distribuerte til lærerne i de åtte klassene mellom første og andre besøk. Disse spørsmålene og oppgavene var ment som en hjelp for å bearbeide inntrykkene etter det første besøket.


De følgende spørsmål er knyttet til besøket dere hadde ved Museet for Samtidskunst i høst og viser hen til temaer vi skal ta grundigere opp ved neste besøk, som vil bli en gang i mars/april 1998. Vi vil gjerne at dere bruker dem som utgangspunkt for samtale i klassen og at elevene skriver ned tanker de gjør seg i denne forbindelse. Forhåpentligvis vil stikkordene vi har satt i parentes gi deg noen assosiasjoner med hensyn til hvordan spørsmålene kan formuleres og utdypes.

Merk! Våre bemerkninger til spørsmålene er ikke å anse som forsøksvise svar på spørsmålene. Slike svar finnes ikke! De er bare ment som en hjelp til å sette igang egne tankerekker – hos deg og hos elevene.

Tips: det hadde kanskje vært en idé om elevene kunne finne noe som kan illustrere noen av de tankene de får; en eller flere gjenstander, noe de har tegnet eller laget selv, et dikt eller en sang – eller hva de enn måtte finne på. Vi ser frem til å høre om resultatene når vi møtes igjen på museet.

1. Hvor kommer tankene våre ifra?

Kan en tanke oppstå av seg selv uten å ha sin kilde i det vi sanser? Stammer alle våre tanker fra sansningen? Kan det tenkes at tankene har et annet opphav enn sansningen vår?

2. Kan du forestille deg/tenke hva som helst?

Vi kan med vår fantasi tenke oss ting som ikke finnes, f.eks. hekser og drager (skjønt hvem vet hva som egentlig finnes!). Betyr det at ordene våre egentlig ikke har noe med virkeligheten å gjøre? Eller betyr det omvendt at ordene våre er mer virkelige enn alle tingene vi kaller virkelige – f.eks. har vi jo hatt begrepet «hest» i tusenvis av år mens den enkelte, fysiske hest bare lever i noen tiår.

3. Når vi frembringer noe, har vi da først frembragt det i tankene?

Er det i skapelsesprosessen snakk om to frembringelser: først en indre, tankemessig frembringelse, så en ytre, fysisk frembringelse/produksjon? Hvordan frembringer vi noe i tankene og hvordan frembringer vi noe med hendene? Er det en sammenheng? Eks: når vi skal pynte en bløtekake, ser vi dekorasjonene for oss før vi begynner eller blir de til mens vi arbeider med hendene?

4. Er det som vi frembringer det samme som det vi hadde i tankene?

Er det vi skaper – f.eks. en stol, en bil, et hus, et maleri – bare en kopi av noe indre; en tanke eller forestilling? Er det lettere å få en pizza til å ligne vår opprinnelige forestilling om hvordan pizzaen skulle være enn en tegning av en du kjenner? Hvis ja, sier dette mest om pizzaen/din bekjent eller om din evne til å bake/tegne?

5. Når andre ser det du har frembragt, tror du de vil gjenkjenne/forstå hva du hadde i tankene?

Vi må gå ut fra at mer eller mindre all kunst og litteratur ønsker å fortelle oss noe. Men dette forutsetter at vi er istand til å fortolke (kunst)verket. Å fortolke vil si å knytte egen mening og forståelse til objektet, f.eks. et maleri eller et kjærlighetsbrev. Men hvordan kan vi være sikre på at vi forstår dette kjærlighetsbrevet slik avsender har ment det? Og hvis vi ikke kan være sikre på dette: hvordan kan vi da være sikre på at måten vi forstår brevet eller maleriet på egentlig har noe med verket å gjøre i det hele tatt? Finnes det én måte å forstå kunst på?

6. Kan du frembringe eller synliggjøre alt du har inne i deg av:

6b. På hvilke forskjellige måter kan en slik synliggjøring skje?

Er det f.eks. forskjell på å skulle synliggjøre et barndomsminne og en følelse av sjalusi? Er det lettere å anskueliggjøre våre drømmer enn våre tanker?

7. Kan du nevne noe du ikke kan frembringe?

Går det an å ha en tanke om noe uten at denne tanke på en eller annen måte kan gjøres tilgjengelig for andre gjennom tale, skrift, tegning, maleri, musikk, skulptur osv.? Har vi i tilfelle bruk for slike tanker?

8. Hva er mest virkelig: tanken/følelsen du uttrykker eller uttrykket selv?

Hvis du fremstiller tankene/følelsene dine – ved f.eks. å tegne dem eller skrive dem ned, vil tankene/følelsene tre inn i det bildet eller det brevet som uttrykker dem? Hvis f.eks. et kjærlighetsbrev er skrevet med stor følelse av kjærlighet for mottageren, bakes da kjærligheten inn i selve brevet og setningene omtrent slik rosiner knas inn i bolledeigen? Finnes det «liv» i et brev eller består det bare av «døde» og intetsigende bokstavsammensetninger? Hvis ja, hvis vi altså mener at en følelse/tanke kan nedfelles i skrift eller males osv.; er ikke da dette uttrykket mere virkelig enn sitt opphav siden uttrykket er tilgjengelig for alle og ikke bare for en enkelt person?

9. Forandrer tanken/følelsen seg når du uttrykker den?

Eks: hvis du er veldig lei deg for noe, blir du mindre lei deg etter at du har grått eller snakket med noen andre om det du er lei deg for? Hjelper det om du skriver om det eller prøver å male dine følelser i grelle farver på et ark? Eller kan, omvendt, følelsen bli kraftigere (eller annerledes) etter at du har forsøkt å formidle den på en eller annen måte? Eks: etter at det store kjærlighetsbrevet er nedskrevet sitter vi kanskje tilbake med en litt annen følelse for den utkårede enn den vi hadde før vi begynte å skrive. Kan konsentrasjonen i seg selv virke fremmende på følelsen? Betyr dette at vi bør forsøke å fortrenge vonde følelser?

Lykke til med prosjektet!

Siden opprettet: 2003. Sist endret: 09.10.06 13:09.