Mobiltelefonen i ungdommens hverdag

Ungdomsskoleelever i Oslo og Akershus i filosofisk samtale om mobiltelefoner, mobbing og kommunikasjon

Filosofisk prosjektsenter AS (v/ Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt) gjennomførte høsten 2004 og våren 2005 en serie med filosofikaféer for ungdomsskoleelever i Oslo og Akershus om mobiltelefonbruk. Målet var å få ungdommen selv i dialog om disse temaene, få dem bevisstgjort på egne og andres holdninger, og å hjelpe dem til å tematisere sine egne tanker og følelser. Denne oppsummeringen presenterer noen sentrale tanker som kom frem i flere grupper. Vi ser her at ungdommene er gjennomgående kritiske til effektene av den nye kommunikasjonsteknologien.

Kommunikasjonsteknologi øker faren for misforståelser og mobbing

Mange ungdommer var opptatt av forholdet mellom ansikt til ansikt-kommunikasjon og kommunikasjon via tekstmelding (SMS): Jo mer vi fjerner oss fra ansikt til ansikt-kommunikasjonen, jo lettere er det å si noe, men jo vanskeligere er det også å tolke de meldingene vi mottar. Størst kontroll har vi når vi står ansikt til ansikt med den vi snakker med. Da kan vi i tillegg tolke mimikk og kroppsspråk. Når vi snakker på telefon, mister vi dette fortolkningsnivået. Minst kontroll har vi med tekstmeldinger.

Det er derfor stor fare for misforståelser ved bruk av SMS. Ungdommene mente at vi idag, fordi vi lever i et avansert teknologisamfunn, vil misforstå hverandre oftere enn tidligere.

SMS er en kjærkommen anledning for dem som ikke tør å «stå ved» sin mobbeadferd. Det krever nemlig større mot å mobbe ansikt til ansikt enn via SMS: I ansiktet åpenbares den andres følelser. Når vi ser at den andre lider, gir det oss dårlig samvittighet: Offeret påkaller skyldfølelse hos den som mobber. Mobberen kommer derved i en knipe for han/hun tør ikke å vise hverken medlidenhet eller skyldfølelse.

Kommunikasjonsteknologi er mer upersonlig og usikker

Samtidig er mobbing pr. mobil «mindre truende» enn tradisjonell mobbing, mente mange. SMS er mindre personlig, og er derfor «lettere å avfeie» og «mindre alvorlig». Dessuten har man ikke noen garanti for at avsender er den man tror det er. Her kan hvem som helst sende anonymt. Står man ovenfor et menneske, er man derimot helt sikker på hvem man har med å gjøre. Det er også dette som gjør at et ansikt til ansikt-møte virker mye sterkere enn en tekstmelding.

Når man svarer på en SMS, er man derfor tilsvarende tilbakeholdende. Hvis man blir for personlig i svaret, er faren stor for å «drite seg ut»: Det er alltid en viss fare for at meldingen bare var en «tullemelding», sendt for å teste ut mottager. For å være på den sikre siden, er det lurt å skjule sine egentlige følelser, særlig når det er snakk om vonde følelser. Det hefter derfor alltid stor usikkerhet ved SMS-kommunikasjonen.

Teknologi er avhengighetsdannende, men også identitetsskapende

Mange elever var opptatt av vår store avhengighet av mobiltelefonen. Noen gutter hevdet endog at de hadde et «kjærlighetsforhold» til mobilen sin. Det å ha PC/mobil var ifølge dem like viktig og avhengighetsdannende som mat. I forlengelse av dette var det også mange som knyttet sin identitetsfølelse til mobiltelefonene. En uttrykte det slik: «Selv ringetoner kan være et budskap i seg selv: Vi viser hvem vi er.»


Vil du vite mer om undersøkelsen?

Prosjektet «Mobiltelefonen i ungdommens hverdag» har blitt nedfelt i en 20-siders rapport som kan lastes ned i PDF-format ved å klikke på ikonet i boksen nedenfor. Den kan også bestilles gratis fra Barne- og ungdomsfilosofene ANS.

Hele rapporten i utskriftsvennlig PDF-format (ca. 230 kB)

Siden opprettet: 2005. Sist endret: 09.10.06 13:10.